Vi som arbeider for og med mennesker med helseplager, må være mere opptatt av brukerens motstandsressurser.

Antonovskys studier på 70-tallet på hva som gjorde det mulig for en gruppe jødiske kvinner, som hadde overlevd de mest ekstreme fysiske og psykiske belastninger i tyske konsentrasjonsleirer, å kunne leve normale liv etter krigen med god mental helse, førte til at han utviklet teoriene om motstandsressurser og salutogenese. I et helsefremmende perspektiv er motstandsressursene selve fundamentet for at vi skal holde oss friske og for at vi skal mestre våre liv i hverdag og i krise.

Vår recoveryorienterte behandlingsfilosofi bygger på dette. Hjelp og støtte kan være praktisk (økonomi, bolig), åndelig, medisinsk-somatisk og psykisk. Prinsippene i recoveryorientert behandling er å hjelpe til å identifisere og ta i bruk individets motstandsressurser, opplevelsen av sammenhenger i livet og samhørighet med andre, og den enkeltes håp om en bedre fremtid. Å bruke og utvikle individets sunne og sterke sider og muligheter fysisk, sosialt og psykisk for å bedre og muliggjøre mestring og endringer er salutogenese i praksis. Salutogenese står ikke i veien for mer tradisjonell medisinsk tenkning og behandling, men kan både være et nyttig og nødvendig supplement og tidvis et bedre alternativ for å hjelpe den enkelte til bedre helse og livskvalitet.

MÅLET vårt er å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å leve gode og selvstendige liv uten unødvendig eller overdreven bruk av medikamenter. Vårt virkemiddel er å møte det enkelte menneske med respekt og forståelse av dere situasjon og, så langt som mulig, av deres historie og hvorfor situasjonen er blitt slik den er. Alle mennesker er forskjellige og all hjelp og støtte må være individuelt tilpasset.

ERFARINGSKOMPETANSE er også et bærende element i en recoveryorientert behandlingsfilosofi. Vi har god tilgang på medarbeidere og medhjelpere med egne livserfaringer og legger vekt på å nyttiggjøre deres erfaringskompetanse i kombinasjon med helsefaglig utdannet personale på alle nivåer. Undervisning og aktiviteter søkes gjennomført felles for personale og brukere.

HÅPET er livsviktig for mennesker i krise. Å møte mennesker som selv har erfaring og vet hva du nå sliter med, og som kan vise deg at dette er det mulig å komme gjennom, er av stor verdi for mange. Dine helseplager er ikke verdens ende, men noe du kan mestre og som ikke skal ødelegge resten av livet ditt.

⇒ Du kan lese mer om Recovery på hjemmesiden til NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Bærekraftig helse

Et bærekraftig samfunn må tenke og legge til rette for at menneskene som bor der lærer seg å forebygge det som kan forebygges og mestre det som kan mestres. Å mestre eget liv handler om å forstå og bli bevisst egne motstandsressurser. Motstandsressurser er av avgjørende betydning for vår egen helse, for hvordan vi takler sykdom og hvordan vi generelt mestrer motgang i livene våre.

Den tradisjonelle medisinske modellen er patogenesen; du er frisk, blir syk, får en diagnose og behandling og kan bli frisk. Modellen har vært av enorm betydning for å forebygge og behandle smittsomme sykdommer og avgjørende ved behandling av kreft, men den er mindre effektiv på mange kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer.

Samhandlingsreformen i 2012 var et oppgjør med dette hvor en konkluderte med at det å behandle livsstilsrelaterte sykdommer på sykehus er ekstremt kostnadskrevende, og at det ikke gir tilfredsstillende resultater. Den tradisjonelle modellen er ikke bærekraftig, og oppmerksomheten må rettes mer mot forebygging, var konklusjonen.

I dette perspektivet er det interessant og nødvendig å se på patogenesens motstykke, salutogenesen. Salutogenesen har som utgangspunkt ikke hva som gjør deg syk men hva som holder deg frisk. Et bærekraftig samfunn kan ikke ha et helsevesen som hjelper sine innbyggere til hjelpeløshet. Gjennom livet vil vi alle møte utfordringer som vi har forutsetninger til å mestre forutsatt støtte og veiledning fra familie og venner, eller et helsevesen som aktivt bidrar til å understøtte våre egne motstandsressurser.

Konsentrasjonsleirer, Hurdal og prosesser for livsmestring – en historie

Aaron Antonovsky var en israelsk-amerikansk sosiolog og akademiker, kjent for sin forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. I 1970, i et av sine studier, ble han oppmerksom på at nesten en tredjedel av israelske kvinner som overlevde konsentrasjonsleirene under 2.verdenskrig, levde videre med god mental helse. Hvordan var det mulig at en så stor andel av disse kvinnene, som hadde opplevd de utenkelige grusomhetene i konsentrasjonsleirene, etterfulgt av år uten et hjemland, for så å reetablere sitt liv i et land som så gjennomgikk tre kriger, kunne fortsatt være i en god mental tilstand? Det var et ubegrenset antall grunner til at disse kvinnene skulle være psykisk syke, men hva holdt dem friske?

Studiet åpnet Antonovskys øyne for en annen måte å tenke rundt helse. Han begynte å fokusere på det motsatte av hva som gjør mennesket sykt, det som holder oss friske, og på hvilke ressurser som bidrar til at noen mennesker opprettholder og utvikler bedre helse til tross for ulike belastninger. Han utviklet teorien om Salutogenese, avledet av latinsk «salus» (helse) og gresk «genesis» (opprinnelse), det motsatte av patogenese (sykdomsopprinnelse), og han etablerte begrepet «opplevelse av sammenheng» (Sense of Coherence).

«Opplevelse av sammenheng» kan kort beskrives som en grunnleggende holdning som uttrykker i hvilken utstrekning ens liv og omgivelser oppleves som forståelig, håndterbare og meningsfylte. Antonovskys svar på det salutogene spørsmålet var at «opplevelse av sammenheng» bestemmer hvordan vi mestrer livets utfordringer på en måte som ikke bare opprettholder helsen, men også fremmer den. Antonovskys prinsipper er en viktig del av grunnlaget for det som i dag omtales som Recoverymetodikk, eller recoveryorienterte praksiser.

Samme året som Antonovsky utførte sitt studie, ble det gjennomført en handel i Hurdal. Erling Ruud var lokal gårdseier og gründer av Hurdal Treindustri, og i 1970 bestemte han seg for å selge virksomheten til Mathiesen Eidsvold Værk. Det var tøffe tider i treindustrien, et stort ansvar med mange ansatte, og Ruud bar selv på en belastning etter å ha blitt arrestert av tyskerne i desember 1943 og blitt sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han var frem til freden kom i mai 1945.

En del av handelen var et «makeskifte», en byttehandel hvor Ruud fikk eierskap til en 30 dekar stor skogstomt på østsiden av Hurdalsjøen. Etter krigen hadde Ruud tilbragt tid ved Solborg på Jevnaker, et rekreasjonshjem ledet av legen Einar Lundby, kjent forkynner og sjelesørger som blant annet var en aktiv pådriver for opprettelsen av Modum Bads Nervesanatorium. Lundby ble en venn og inspirator for Ruud, og Ruud bestemte seg for etablere et rekreasjonshjem på tomten ved Hurdalsjøen.

For mer enn 40 år siden, den 7.juni 1975, ble Hurdal Rekreasjonshjem åpnet. Ruud hadde selv ingen bakgrunn fra helsesektoren, men gjennom hans personlige erfaringer med rekreasjon og søken etter mestring av egne utfordringer som følge av oppholdet i konsentrasjonsleir, hadde han dannet et tankesett om hvilke faktorer som var viktige for mennesker som trenger «hjelp til å finne seg selv», og han hadde et sterkt engasjement for medmennesket.

Naturen var grunnlaget, og stedets vakre beliggenhet ved Hurdalsjøens bredd med umiddelbar tilgang til den fantastiske naturen i Hurdal, var en viktig del av Ruuds visjon om å skape et rekreasjonshjem med et aktivt miljø i kontakt med naturen.

Erling Ruuds engasjement for samfunnet og medmennesket, og hans tanker rundt helsefremmende aktiviteter i nærhet til naturen lever videre i dag ved Hurdalsjøen Recoverysenter, hånd i hånd med prinsippene til Aaron Antonovsky.